Sjukdom

..you never know how STRONG you are… Until being strong is the ONLY choice you have.

17. september 2011

Ingen antrekk i dag heller.

Formen er veldig dårlig, og det er ein kamp å bare føte seg opp til toalettet og ned igjen i senga, det har vært ei stusselig helg. Eg tenker at det må vel snart gå oppover?? Eller skal det faktisk bli endå verre? Eg veit ikkje, men det eg veit er at livet e hardt, og eg sliter virkelig med å holde humøret oppe.

…Depresjonen har sneket seg innpå meg og lagt seg som eit mørkt, tungt teppe rundt kroppen min, og det suger ut siste rest av energi og håp. Det er lett å tenke at ein vil gi opp, at ein ikkje orker meir – og det er nettopp det eg gjer, no er det nok – eg vil ikkje meir!

Men tanken varer heldigvis kun ei lita stund før eg tenker på dei eg e glad i , og mest av alt på Øyvind som eg elsker so høgt, og eg tenker på alt eg vil oppleve med han i framtida, vårt liv har jo nettopp begynt !    ..So tenker eg, Ok, eg vil ikkje dø, Men eg orker likevel ikkje meir lenger, eg er so sliten at du ana ikkje – og sjølv om eg tenker at eg ikkje orker meir so fortsetter jo bare alt likevel..

…og eg må bare holde ut, holde ut til sjukehusa har tid til meg, til ventetida e over og til eg skal få komme til, og kanskje, kanskje dei finn ut noko – men som regel er dei nok so sikre på førehand at det vil bli bomtur og at eg snart må innsjå at slik er det. At eg må innfinne meg i at slik er situasjonen, at eg er sjuk og at eg skal forbli sjuk og at ingen kan hjelpe meg. Det er det eg fekk høyre for nokre dagar sidan på sjukehuset..

Trass i at eg er utslitt, trass i at eg er alvorleg deprimert, trass i at eg hatar sjukehus etterkvert og trass i at eg absolutt ikkje orker meir og er drit lei, so kan eg ikkje innfinne meg i at det berre er slik! Det er ikkje eit alternativ endå sjølv om det er like før eg kollapser, om eg skal stoppe her – so stopper alt.

Eg er frustrert, og eg blir fullstendig nedbrutt når eg høyrer slikt..  eg har lov å tenke at eg vil gi opp og at eg ikkje orker meir, men når nesten alle i helsevesenet gjer det same, so påvirker det meg virkelig og det gjør meg faktisk so sint og lei meg at eg ikkje skal gi meg..

Helse Førde og HUS har ikkje sett det siste av meg, det er sikkert. Om 2-3veker skal eg legges inn på Haukeland, so får vi sjå.. det er best å ikkje håpe på noko – men prøve å dra med friskt mot og tenke at om ikkje anna so blir det shopping og Ikea på menyen ;)

No Comments

Leave a Reply