Hund

Det er mange som har spurt korleis det går med meg og Lucy,
så her kjem ei status oppdatering!!
Det er nok mykje kjedelig informasjon for dei som ikkje er interessert i dette eller har hund,
men det er så mange som spør meg på snapchat / instagram / e-post, så eg tenkte eg skulle svare litt her.

Lucy fylte 5 måneder for fire dager siden.
Ho har vokst så fort, det er rart å tenke på kor lita ho var då eg henta ho!!
Ho veg no 3,6kg (kan bli maks 5kg)

Det er litt travelt om dagene, og eg skal innrømme at det ikkje er så kjekt med dei kvalpetennene.
Alle melketennene skal ut, og nye tenner skal opp og fram. I helga mista ho si første hjørnetann.

Ho har ei tann som er laus, og det er ei tann som har kommet opp under denne, og
det plager ho veldig. I følge dyrlegen skal eg bare vente og sjå, og satse på at den løsner av seg sjølv snart.
Ikkje så kjekt å sjå at ho har vondt, og at den plager ho,
men ho må bare igjennom dette stakkars.

Siden ho har vært litt pjusk og hatt dårlig matlyst dei siste dagane så tok vi turen til ein dyrebutikk i dag!
Det er første gang ho har vært i butikk, så det var stas å være på bystasjonen på «Tropehagen».

Ho valgte seg ut denne gule godbitballen, og fikk ny godis som eg putta inni.
Ei fin aktivitetsleike som ho må jobbe litt for å få godbitene ut ;)

Elles kjøpte eg litt meir godis og diverse tyggebein som skal hjelpe for å få fart på den lause tanna.
Det blei også med ein svart sele som ho testa ut med ein gang på gåturen tilbake, den blei godkjendt!

Til alle som spørr om medaljongen ho har i halsbandet sitt, så er den kjøpt HER.
Du ser den litt bedre på bildet under.

Eg valgte sirkel i messing, i størrelse Small.
Framme står navnet hennes, og bakpå står mobil nr mitt.

Ho er jo ID-chippa, men om ho skulle komme vekk ute så har jo ikkje folk flest slikt utstyr,
og det er litt greit at ho har ein id-brikke på seg.

Til dei som lurer på om ho sover i bur,
eh, nei. Det var jo planen ikkje sant?
Ikkje alltid at ting går som ein hadde tenkt nei.. buret står på soverommet og er kun i bruk til leiking innimellom.
Ho sover i dobbeltsenga med meg, lille bortskjemte vennen min.

Det er utruleg koseleg å ha hund, og eg angrer ikkje eit sekund.
Ho gir meg mykje glede, og er så søt og morsom!!
Men det er jammen travelt med kvalp også.

Det som er mest travelt er nok faktisk pelsstell. 
Ho røyter ikkje som eg er kjempe glad for, men det er likevel mykje jobb med å holde ho rein.
Pelsen er jo lys, som gjør at den blir fort skitten – og det er veldig mykje pels!!

Det blir mykje meir dusjing enn eg hadde tenkt, fordi ho rett og slett blir så skitten etter turene.
Då er det hundeshampoo og balsam, og så må eg tørke ho godt med håndduker før eg føner ho i 15-20min,
og deretter må eg børste ho. Så det er litt av ein prosess!
Ho er blitt flinkere og flinkere, men dusjing er ikkje det kjekkeste ho veit akkurat.

Eg klipper ho kver 14.dag med maskin & saks.
Men eg reingjør rundt augene hennes dagleg.
Ho får rødt augerusk som setter seg i pelsen, så eg pirker ofte ut rusk med fingerne,
og så klipper eg rundt auget der det sitter fast.
I begynnelsen var dette utruleg vanskelig,eg var livredd for å stikke ho i auget
– og eg var heilt svett når eg var ferdig!
No går det veldig bra.

Eg klipper også klør sjølv , ca. kver 10 dag.
Eg skal innrømme at eg er livredd for å komme borti ei nerve, så eg klipper bare litt,
det som buer seg, og aldri lenger inn. Så langt har det gått bra, og ho er flink å være i ro,
og får sjølvsagt litt godbiter innimellom klippinga.

Til alle som trur at eg er så frisk og at å ha hund gjør meg bedre, så er det feil oppfatning.
Ja, ho gjør kverdagen meir innholdsrik, og eg er ufattelig glad i ho – men dårlig er eg jo likevel.
Eg har bare ikkje fokusert eller delt så mykje av dei leie tinga i det siste.
Smerter, oppkast, anfall, skader fra anfall, sorg og ikkje minst depresjon preger meg veldig, kver dag.

Det er tøft å ha ansvaret for ho på dei verste dagene,
men eg setter ho alltid først, og eg veit at ho har det bra trass i at eg er dårleg.

Det er klart at eg ofte skulle ønske at eg hadde ein til her som kunne hjelpe meg med ho,
men det er bare oss to jentene, og vi gjør det beste ut av det.

Det å få Lucy ut av huset er ikkje så lett..
med ein gang ho ser antydning til at eg enten er borti skuffa der eg har tøyet hennes,
eller at eg kler på meg yttertøy.. så ligger ho under sofaen før eg veit ordet av det.

Men når eg først har fått ho ut,
så storkoser ho seg!! Spesielt om ho finner pinner, det er toppen av lykke!!
Vi møter også på ganske mange hunder kver dag, og her i Bergen er det jo så masse duer også som er gøy å jage litt på..

Vi går lenger og lenger turer, og ho er kjempeflink til å tisse/bæsje ute no.
Problemet er bare at ho gjør det inne også, men eg har eit sånt renslighetstreningsbrett og ho gjør fra seg der.
Så det er ikkje sånn at ho tisser/bæsjer overalt inne, og det er jo supert.

Aleinetreninga går heller dårlig, det gjekk fint ei lita stund – men så gjekk det verre igjen.
Det er verkeleg ei utfordring, og det gjør vondt i hjertet når eg hører kor ho piper og bjeffer når eg går ut døra.

Eg har fått opp kamera på badet, som eg kobler opp til mobilen med ein app –
og slik kan eg følge med på ho når eg går ut framover.

Eg har prøvd å legge kong (leike som eg har leverpostei i som har ligget i frysen) inn til ho,
godbiter / tyggebein eller kosebamse, men ho klarer ikkje å roe seg ned med det.
Ho rører ikkje godbitene før eg er tilbake , først då kan ho slappe av og kose seg.

Eg begynte med babysteg fra sekund til minutt der eg gjekk inn og ut ytterdøra,
og etterkvert stod utenfor ytterdøra i nokre minutt, og økte gradvis med minutt for minutt,
før eg turte å stikke på butikken.
Det lengste eg var vekke fra ho var vel 20 minutt.
Men no er det full krise etter to sekund.. og ho piper/bjeffer/uler i 10 min i strekk,
og er heilt oppkava og overoppheta når eg kjem inn igjen.

Dyrlegen sa at eg hadde gjort alt riktig,
men at denne hunderasen sliter med seprasjonsangst. Dette visste eg egentlig då eg har lest det,
men eg trudde likevel at eg skulle få det til på første forsøk, typisk meg..
– Ho sa at eg bare måtte starte på nytt igjen og sjå om det går bedre denne gangen,
og at det kanskje blir bedre når ho blir eldre. At slikt varierer fra hund til hund,
og at det bare må trening og tålmodighet til..

Så dette må eg nok jobbe mykje med framover,
men plutselig så løsner det,
og til slutt vil ho skjønne at eg kjem igjen og at ho bare kan bruke tida til å sove eller
kose seg med tyggebein..

wish me luch!! (i need it)

—————-

Om det er noko eg har glemt,
eller fortsatt noko du lurer på så legg igjen ein kommentar og så skal eg prøve å svare!

Ellers kan du følge med på instagramprofilen hennes @lucymaltipoo ,
og på snapchatten min «regineforsund»  :)

Eg har blogga sidan 2005, altså i 10 år – og det er først no i løpet av dei siste vekene, at eg har fått kritikk.
Det er fire personar til no som har stilt seg kritisk til at eg skal få meg hund pga. min sjukdom,
og dei trur ikkje at eg kan ta meg av ein hund.

Ja, eg har ofte anfall, men ikkje 100 stykk i løpet av ein dag som ei påpekte i eit kommentarfelt.
Eg kan ha dagar uten anfall, og nokre dagar har eg kanskje 10 stykk, det varierer.
Eg har mykje smerter, og eg har mange tunge dagar.
– Det betyr likevel ikkje at eg ikkje kan ta meg av ein hund.

Det at eg har vært mykje sengeliggande sidan i sommar har ikkje kun vært pga. sjukdom.
Om du verkeleg hadde lese min blogg og fulgt nøye med på blogg og instagram så veit du at eg har hatt kjærleikssorg.
Eit samlivsbrudd er veldig tungt, og eg har verkeleg kjent det på kroppen. Eg låg i månedsvis og ville ikkje stå opp, og eg ville ikkje leve.
Vi hadde vært i lag i 10 år, det er ganske lenge – og det er vanskeleg å skulle sjå for seg eit anna liv enn med han, vi.. oss.
Det er kun dei som har opplevd det sjølv som veit korleis det er.

At eg og Øyvind er så gode vener er utruleg godt, og det hjelper verkeleg –
og gradvis so kjem det seg litt etter litt med bitte-bitte-små musesteg.

Det har vore den verste sommaren og hausten i mitt liv.
Dette på same tid som med sjukdommen har vore heilt forferdeleg.

Å ta seg av ein hund.

Eg har førebudd meg godt. Eg har tenkt og vurdert dette i fleire år. Eg har valgt hund ut ifrå kva eg ser etter i ein hund.
Alle hundar treng mosjon, men eg har valgt ein selskaps-innehund, (maltipoo) og den treng ikkje å gå tur i fleire timar
om dagen akkurat. Men den skal sjølvsagt få fleire lufteturar kvar dag. Eg har også hage som den kan springe fritt i og leike.

Om eg får anfall så er eg vekke i nokre minutt, og so er eg til stade att.
Ofte kan eg slå meg so eg haltar eller eg fell nokre tårer, men det går veldig kort tid frå eg vaknar til eg kan tulle att,
og til eg kjem meg på beina og held fram med det eg dreiv med. Det betyr ikkje at eg ikkje kan lufte hunden min ,
eller ta meg av den. Eg kjem til å leike mykje med den, trene den til å bli lydig og flink, lære den triks, og kose med den.

Ja, eg er sliten og sjukdommen min er utmattande. Men det er eg jo når eg gjer alle andre ting òg.
Eg klarer likevel å lage mat, stelle og ordne i huset, handle og diverse. Eg har sterk vilje, og slik er det
at eg får til dei tinga eg gjer i kvardagen trass i alle anfall, plagar og smerte. Eg ligg kun når eg må ligge,
og det går heilt fint å ligge i nokre timar på dagen om eg må det, utan at Lucy vil ta skade av det.
Ho vil nok òg legge seg nedpå etter ein tur og fordøye alle inntrykk og luktar frå turen.
Lucy vil ikkje berre være arbeid heller, ho vil også gi meg gnist og energi, få meg i godt humør og gi meg mykje selskap og glede!

For dykk som spør om korleis eg skal gjere det med turgåing?
Jo, no skal du høyre!

Eg skal:

1. Gå ned i gangen, kle på meg og gjere klar Lucy.
2. Åpne døra, gå ut, lukke døra bak meg og låse den.
3. Flytte ein fot framfor den andre bortover vegen, og etter ei stund kjem eg til å vende rundt og snu, og returnere til huset.

Og om du er bekymra så har eg også tenkt på at hunder kan gjere ifrå seg (!), og eg
kjem til å ha hundeposer i lomma! Eg kjem også til å ha godbitar i ein pose i den andre lomma,
fordi eg vil trene ho med å gi belønning. Belønning om ho går fint, trene med kontaktlyd, kontaktord,innkalling osv.

Det er sånn eg har tenkt å gjere det med turgåing. Eg veit ikkje korleis andre gjer det, men det er sånn eg kjem til å gjere det.
Av og til kjem vi til å leike «søk» når vi er ute, eller vi leikar litt i hagen når vi kjem att frå tur og har ein dra-kamp med ei tauleike.

Eg veit at det arrangeres hundetreff her i Førde kvar måndag, og eg tenkte at eg skulle bli med der av og til på nyåret.
Det er dessverre ingen kvalpekurs å finne her , men det blir fint på slike hundetreff.

Elles har eg veninner med hundar (og born), og eg har mange begeistra tanteungar osv.
So hunden kjem til å bli vand til både andre hundar, og til born.
Det er til dømes mange hunder berre i gata her eg bur, so vi kjem nok til å møte fleire hundar på turane våre..

Lucy er heldig.

I motsetning til andre som er vekke frå hunden sin når dei er på jobb eller skule i mange timar
(som hundar også overlever heilt fint), so vil Lucy slippe å være mykje aleine.
Eg må jo prøve å trene ho litt til å være aleine, men for det meste så kjem eg til å være heime med ho, eller ta ho med meg.
Elles har eg snille mamma som gladleg stiller opp og passar ho om eg skal være vekke lenger.

Lucy kjem til å få det kjempe fint hos meg. Eg er så glad i ho allereie, og eg vil gjere alt for at ho skal ha det bra.
Eg skal sørge for at ho får alt ho treng av både kjærleik, mosjon & aktivisering, stell, ros, miljøtrening, leiking,
mat/drikke og trening generelt.

Eg gledar meg til å få selskap, til å være med ho og til å lære ho ting.
Eg gledar meg til å både få, og til å gi masse kjærleik.

Eg hadde gleda meg til å blogge om Lucy.
Eg kjem også til å halde fram med det då det heldigvis er mange som støttar meg, og som gledar seg med meg.
Det er mange som spør om eg kan ta bilder av utstyr, om eg kan lage postar framover med bilder av Lucy  –
og det skal eg sjølvsagt gjere. Tusen takk til alle som har lagt att gode kommentarar og som har tatt meg i forsvar –
dåke er heilt topp!!

Siste gang

Dette blir siste gang eg svarar på dette.
Eg kjem ikkje til å ta debatten vidare i kommentarfeltet.

Det er kun fem dager igjen til eg skal hente ho.

Se så søt ho er!! #CutenessOverload
For dei som trur eg bare har funnet bilder av samme rase på nettet, så har eg ikkje det,
det er Lucy på alle bildene eg viser som eg får tilsendt av dei flinke oppdretterene! :)

Alt av nødvendig utstyr er i boks,
og eg føler meg veldig klar til å få Lucy i hus!♥

Bøkene er ferdiglest! Eg har lært SÅ masse, og eg kan virkelig anbefale begge to!
«100% Positiv Hverdagslydighet» av Arne Aarestad & Siri Linnerud.
«Valpen flytter hjemmefra» av Linn Palm.

Dagene mine er lange og kjedelige, og endelig blir det masse å gjøre med denne «babyen» i hus!
Det blir travelt i kvalpetida, men det skal gå fint :)

Det var ei som skreiv på bloggen min at syke mennesker skaffer seg ikke hund til trøst – men kjære deg,
fleirtalet har jo selskap som grunn til å skaffe seg hund, enten dei er friske eller sjuke. Det er ikkje til trøst,
men selskap som er grunnen til at eg har kjøpt Lucy. Til å ha en i livet mitt som eg kan være glad i, og ta meg av.
Nokre bruker hunder til jakt, vakt osv.. men selskap er jo det mest vanlige, det er menneskets beste venn.

Eg ser fram til å få ein ny bestevenn,
og eg skal gjøre alt for at ho skal få det heilt fantastisk her med meg!

P.S. Det er mange som har spurt meg om eg kan lage ein post med hundeutstyr eg har kjøpt,
det skal eg få gjort iløpet av veka – og så kan eg linke til alt! :) 

P.S.2. Håper at dåke uten hund holder ut alle disse postene!!

P.S.3. Er det noko spesielt dåke savner her eller har lyst at eg skal blogge om?