Livet Sjukdom

WE MADE IT

25. september 2017

Det var heilt uvirkelig at eg stod på ein fjelltopp i går.
Det er vel nesten 10 år siden sist!

Mandag, tirsdag og onsdag i forrige veke var eg så dårleg som eg aldri har vært før.
Eg kasta opp i dagesvis og beholdt ingenting i magen, eg hadde over 20 anfall i timen eine dagen,
så mykje smerter at det var utholdelig, så sliten, lite søvn og intens migrene.
Eg trengte hjelp til alt, og var så svak og elendig.

Og gnisten min bare visna heilt vekk.

Då er det lov å være stolt av seg sjølv når eg nokre dager seinere kjem meg opp ein fjelltopp.
Det var vilje og ikkje energi eg gjekk på, men det var hardt – knallhardt.

Eg heiv innpå med smertestillende før eg gjekk,
og planen var kun å gå 1/3 av turen opp til eit punkt –
men så gjekk eg litt til, og litt til.

Det var fantastisk å stå på toppen igjen,
eg felte tårer fordi eg var glad –
og fordi eg angra då eg skjønte at eg hadde heile turen ned igjen. (hehe)

På vei opp møtte vi ein mann,
og han meinte at Lucy var så liten at ho kom til å sprenge seg heilt
og at eg måtte bære ho ned igjen..
– Men Lucy hadde ingen problem, ho var så flink og sprek,
og skjønte ikkje poenget med alle pustepausene mine.

Det var heller eg som hadde problem,
eg hadde tre anfall –  et på vei opp, og to på vei ned.

Det kunne gått verre, men ein kan ikkje gå rundt og være redd
for å skade seg heile tida, av og til må eg bare prøve å leve litt.
– Gul og blå på halebeinet,
og sjølvsagt endå meir smerter i dag – men eg er likevel fornøyd.

Ein filleting for mange,
men for meg er det ein liten seier.

 

18 Comments

  • Reply Charlotte 25. september 2017 at 20:47

    Stærkt!! Det kan du være stolt af for evigt og leve på længe – indtil næste gang ?

    • Reply Regine 26. september 2017 at 10:21

      Tusen takk Charlotte – ja dette lever eg lenge på,
      men kjenner det gir meirsmak, har lyst opp igjen, hehe :)

  • Reply Ingrid 25. september 2017 at 20:55

    Det er ikkje ein filleting! Du er beintøff Regine! Stolt av deg! :-)

    • Reply Regine 26. september 2017 at 10:21

      Tusen takk vennen, god klem<3

  • Reply SisselHelen 25. september 2017 at 21:09

    So utrulig sterkt gjort!! ❤️

    • Reply Regine 26. september 2017 at 10:21

      Tusen takk <3

  • Reply Luisa - La Mar 25. september 2017 at 23:20

    Wow, Regine! Du er faktisk helt rå <3 Så fantastisk!
    Vakre omgivelser, og det blir liksom bare bedre av å vite hvor stort dette var for deg.

    • Reply Regine 26. september 2017 at 10:22

      Tusen takk!!!
      Ja, eg har jo vært på den toppen før, men det har aldri vært så vakkert
      som denne gangen, fordi det betydde så mykje meir no!

  • Reply Helene 27. september 2017 at 10:30

    Du har god grunn til å være stolt Regine! Jeg er hvertfall super glad på dine vegne <3

    • Reply Regine 27. september 2017 at 17:32

      Tuusen takk Helene <3

  • Reply Kamilla Haaland 27. september 2017 at 21:30

    Wow, dette er hvertfall ingen filleting! Du har all grunn til å være stolt!
    Imponerende pågangsmot spør du meg. <3

    • Reply Regine 28. september 2017 at 09:53

      Å, tusen takk Kamilla for så gode ord <3
      Håper alt står bra til med deg!!

  • Reply Maria 28. september 2017 at 20:01

    Absolutt ingen filleting. Det kan være tøft nok for en som IKKE er sjuk å komme seg opp en fjelltopp så den bragden der skal du være stolt av :-)

    • Reply Regine 1. oktober 2017 at 22:25

      Tusen takk Maria :) Er veldig fornøyd med innsatsen ja, og gleder meg allerede til neste gang eg klarer det!

  • Reply ine 7. oktober 2017 at 10:35

    Glad for deg!!!

    • Reply Regine 7. oktober 2017 at 12:09

      Takk :)

  • Reply Åse Lena 10. januar 2018 at 21:28

    Å nå måla ein set seg, å aldri gje opp. Sprengje grenser og la det bli ingen grenser. Det er makalaust og fantastisk kva du klarer med den ryggsekken du ber på til ei kvar tid. Inspirerande og flott. Kan du, ja då kan eg! Tusen takk for st du deler

    • Reply Regine 14. januar 2018 at 09:50

      Å, tusen takk for så fine ord <3
      Eg gir ofte opp, men livet fortsetter likevel, og det hjelper fint lite å gi opp..
      alle seier eg er så sterk, men egentlig så har ein ikkje noko valg. Livet fortsetter om ein vil eller ikkje,
      og så må ein bare ta ein time av gangen og gjøre det beste ut av det :)

    Leave a Reply